Den geopolitiske utviklingen i oktober var preget av økte handelsspenninger mellom USA og Kina, nye sanksjoner mot russisk olje og begynnende stabilisering i Midtøsten. Tollsatser, havneavgifter og eksportrestriksjoner fra begge stormakter skapte ytterligere usikkerhet i verdenshandelen, mens våpenhvilen mellom Israel og Hamas samt gjenåpningen av Kirkuk-Ceyhan-rørledningen bidro til økt stabilitet i sentrale sjøtransportkorridorer.

I Asia innførte Kina gjensidige havneavgifter på amerikansk-tilknyttede skip og skjerpet kontrollen av eldre eller høyrisiko-tonnasje fra den såkalte “skyggeflåten”. Samtidig økte USA sine havneavgifter og innførte 25 % toll på importerte tunge kjøretøy. President Donald Trump og Kinas leder Xi Jinping holdt et vellykket toppmøte i Sør-Korea og la grunnlaget for en mulig handelsavtale der USA senker tollsatser på kinesiske varer, mens Kina utsetter sitt nye eksportlisenssystem for sjeldne mineraler – et tegn på forsiktig optimisme for skipsbygging og logistikk.

Nye amerikanske sanksjoner øker etterspørselen etter ikke-sanksjonert tonnasje
USA utvidet sanksjonene mot russisk olje til å omfatte Rosneft og Lukoil, som står for over halvparten av Russlands produksjon. Tiltaket førte til at store kinesiske og indiske raffinerier midlertidig stanset sine kjøp av russisk råolje, noe som endret handelsstrømmene og økte etterspørselen etter konvensjonell tonnasje på ikke-russiske ruter. Denne omleggingen reduserte tilbudet i Atlanterhavet og økte utnyttelsen for tankskip, noe som allerede ved kunngjøringen ga utslag i stigende rater.

I Midtøsten bidro våpenhvilen mellom Israel og Hamas til å dempe den regionale ustabiliteten og ventes å redusere krigsrisikopremiene for seilaser gjennom Suezkanalen. Samtidig har gjenåpningen av Kirkuk-Ceyhan-rørledningen tilført opptil 180 000 fat råolje per dag til Middelhavshandelen, som øker Aframax- og Suezmax-aktiviteten og stabiliserer den regionale kortdistanseutnyttelsen.