Mer råolje når frem til kjøperne, men shuttle-seilaser, offshore-overføringer og oppsplitting av laster fortsetter å legge press på tilgjengelig tonnasje.

Eksporten har tatt seg opp, men shippingmarkedet er fortsatt begrenset

Eksporten av råolje og kondensat fra Gulfen, ekskludert Iran, nådde om lag 16,5 millioner fat per dag i september. Dette tilsvarer førkrigsnivået og er en betydelig oppgang fra rundt 6 millioner fat per dag i mars, ifølge Kepler.

Oppgangen inkluderer imidlertid alternative transportruter, og volumene gjennom selve Hormuzstredet er fortsatt lavere enn normalt.

Tankinntjeningen holder seg på svært høye nivåer. I uken som endte 2. oktober var VLCC-inntjeningen i gjennomsnitt USD 672 000 per dag, mens Suezmax-inntjeningen steg 72% til USD 628 000 per dag og Aframax-inntjeningen økte 8% til USD 272 000 per dag. Økt eksport har dermed ikke ført til en normalisering av fraktratene.

Svaret ligger i hvordan råoljen når frem til kjøperne

Produsentene har gjenopprettet eksporten gjennom alternative rørledninger og et shuttle-system. Tankskip laster inne i Gulfen, krysser Hormuz og overfører deretter råoljen til andre skip utenfor stredet for videre transport.

Laster som tidligere gikk direkte til kjøperne, krever nå flere skip og mer håndtering.

Overføringene medfører økt ventetid, mens lengre seilaser fra leverandører i Atlanterhavsbassenget til Asia holder skip opptatt andre steder. Etter hvert som eksporten tar seg opp, transporteres flere laster gjennom dette mindre effektive systemet, noe som opprettholder etterspørselen etter tanktonnasje.

Presset sprer seg på tvers av skipsstørrelsene. Befrakterne deler større råoljelaster opp på Suezmax- og Aframax-skip, mens større produktlaster fordeles på mindre tankskip. Gjennomsnittlig inntjening for MR produkttankere steg 30% forrige uke til rundt USD 64 000 per dag, det dobbelte av nivået tidlig i september.

Hva bør man følge med på?

Tankinntjeningen holder seg sterk fordi de økende volumene fortsatt krever mer tonnasje for å nå kjøperne. Ratene vil trolig forbli støttet så lenge shuttle-operasjoner, overføringer og lengre seilaser fortsetter å binde opp skip.

En vedvarende tilbakevending til direkte seilaser gjennom Hormuz, kortere ventetider og flere skipseiere som er villige til å operere i regionen, vil være tegn på at presset på tonnasjekapasiteten er i ferd med å avta.

Kilder: BRS Shipbrokers, Clarksons Research, Kpler & MB Shipbrokers