President Trumps statsbesøk til Beijing 15. mai ga det tydeligste signalet så langt om at både Washington og Beijing ønsker Hormuzstredet gjenåpnet. Det hvite hus bekreftet at Trump og Xi var enige om at stredet «må holdes åpent for å sikre fri flyt av energi», samtidig som Xi tilbød seg å bidra til en løsning og bekreftet at Kina ikke vil levere militært utstyr til Iran. Kinas utenriksminister Wang Yi fulgte opp dagen etter med å oppfordre til at farvannet åpnes så raskt som mulig.

I praksis kom det imidlertid ingen konkret mekanisme ut av toppmøtet for hvordan dette skal gjennomføres. Iran nekter fortsatt å gå inn i direkte samtaler med Washington før den amerikanske marineblokaden oppheves, samtidig som analytikere peker på at Kina kan forsøke å koble press mot Teheran til innrømmelser knyttet til Taiwan.

Det viktigste spørsmålet for investorene er hva det diplomatiske vakuumet betyr for risikopåslaget
For shippingmarkedet innebærer dette først og fremst at det geopolitiske risikopåslaget som er bygget inn i fraktratene fortsatt ikke støttes av noen tydelig tidslinje for løsning. Situasjonen kompliseres ytterligere av at Iran har åpnet stredet selektivt for kinesiskflaggede skip gjennom en separat ordning, noe som skaper et todelt tilgangsregime uten å gjenopprette normal kommersiell aktivitet for resten av markedet.

For eiere av tank og gasskip er de diplomatiske signalene isolert sett positive for sentimentet, men de endrer ikke det fysiske markedsbildet. Hormuz er fortsatt begrenset, omdirigeringer fortsetter å støtte tonnmiletterspørselen, og krigsrisikopremiene vil trolig holde seg høye inntil en troverdig løsning for gjenåpning faktisk er på plass. Forskjellen mellom diplomatisk retorikk og operasjonell virkelighet er fortsatt den viktigste faktoren å følge.