Avtalen mellom USA og Iran var ment å avslutte konflikten og gjenåpne Hormuzstredet. To uker senere anklager partene hverandre for å ha brutt avtalen, og usikkerheten rundt den videre utviklingen består

Avtalen skulle avslutte konflikten, men kan være starten på en ny fase
Den 17 juni signerte USA og Iran et memorandum med mål om å avslutte konflikten og gjenåpne Hormuzstredet. Oljeprisen reagerte umiddelbart, og Brent falt til rundt 71 dollar fatet ved utgangen av juni, tilbake til nivåene før konflikten startet.

Sjøtrafikken gjennom Hormuzstredet tok seg også opp. Den 24. juni passerte 62 handelsskip stredet på én dag, det høyeste antallet siden konflikten begynte, men fortsatt bare rundt halvparten av normal trafikk. En kort periode så det ut til at den mest kritiske fasen var over.

Bare få dager senere kom avtalen under press. Israel fortsatte militære operasjoner i Sør Libanon, noe Iran mente var et klart brudd på avtalens krav om å stanse kamphandlinger på alle fronter. Den 20. juni anklaget Iran USA for å opptre i ond tro og erklærte Hormuzstredet stengt igjen.

Uken etter ble containerskipet Ever Lovely truffet av et prosjektil utenfor Omans kyst. Det var det første angrepet på et handelsskip siden våpenhvilen trådte i kraft. USA la ansvaret på Iran, mens Iran avviste anklagene. Begge parter gjennomførte deretter gjengjeldelsesangrep. USA angrep iranske militære mål, mens Iran besvarte dette med rakettangrep mot amerikanske baser i Kuwait og Bahrain.

Ved utgangen av måneden ble partene enige om å gjenoppta samtalene i Doha. Samtidig har et tydelig mønster etablert seg, der avtaler inngås før uenighet om innholdet raskt fører til nye spenninger.

Gjenåpningen av Hormuzstredet vil trolig bli gradvis
Det sentrale spørsmålet er ikke om det finnes en avtale, men om partene kan bli enige om hvordan skipstrafikken gjennom Hormuzstredet skal reguleres.

USA støtter en FN støttet seilingskorridor langs Omans kyst, mens Iran fastholder at alle skip skal benytte den nordlige seilingsleden og innhente tillatelse fra iranske myndigheter før passering. Iran har også signalisert at landet kan innføre betaling for transitt når den midlertidige perioden på 60 dager uten avgifter utløper. En slik ordning har ingen parallell i internasjonal sjørett.

Som Gregory Brew i Eurasia Group påpeker, er det i praksis rederier og forsikringsselskaper, ikke myndighetene, som avgjør om Hormuzstredet er å anse som åpent. Krigsforsikringspremiene ligger fortsatt mange ganger høyere enn før konflikten, og de fleste aktørene opptrer derfor med stor varsomhet. Samtidig gjenstår fortsatt minerydding i den sentrale seilingsleden, en prosess som ventes å ta flere uker.

For investorer fremstår en gradvis og ujevn normalisering som det mest sannsynlige utfallet. Avtalen har etablert et rammeverk for videre dialog, men dette rammeverket blir satt på prøve hver eneste dag.