Tre måneder etter stengningen av Hormuzstredet holder inntjeningen i råoljetankmarkedet seg på sterke nivåer, samtidig som globale handelsruter omformes som følge av blokkeringen

En fullstendig omlegging av de globale oljestrømmene
Stengningen av Hormuzstredet siden slutten av februar har fjernet om lag en femtedel av verdens sjøbaserte oljeforsyning fra sin tradisjonelle rute, og tvunget frem den største omleggingen av råoljehandelen i moderne historie. Asiatiske raffinerier henter nå erstatningsvolumer fra Mexicogulfen, og enkelte Suezmax skip har til og med seilt gjennom Panamakanalen til Asia, en rute som nærmest var utenkelig før konflikten. Inntjeningen for VLCC skip steg til over 240 000 dollar per dag i mars og har holdt seg over 200 000 dollar per dag gjennom mai. Omtrent 59 VLCC skip, tilsvarende rundt 8 prosent av den ikke sanksjonerte flåten, befinner seg fortsatt vest for stredet. Samtidig har lengre seilingsdistanser for å dekke den samme etterspørselen ført til en betydelig reduksjon i den effektive flåtekapasiteten, selv om de totale oljevolumene har falt.

Et rammeverk for våpenhvile er på plass, men gjenåpningen vil ta tid
25 Mai annonserte USA og Iran et rammeverk som forlenger våpenhvilen med 60 dager mens stredet minesveipes og gradvis åpnes igjen. Dette representerer den mest troverdige veien tilbake til normalisering siden konflikten startet. Selv i det mest optimistiske scenarioet vil det imidlertid ta flere uker å fjerne miner, tilpasse forsikringer for krigsrisiko og håndtere køen av mer enn 1 500 skip som fortsatt står fast i området. Dersom avtalen holder, vil ratene trolig falle etter hvert som mer tonnasje kommer tilbake i markedet. Dersom den bryter sammen, er dagens inntjening strukturelt støttet godt inn i tredje kvartal. For investorer har hovedspørsmålet derfor endret seg fra hvor høyt ratene kan stige til hvor raskt de kan normaliseres.