Våpenhvilen 7. april åpnet for diplomati, men stredet forblir fysisk stengt store deler av måneden

Det geopolitiske bildet i april var preget av spenningen mellom diplomatisk fremgang og den faktiske situasjonen på havet. En to ukers våpenhvile, inngått 7 april mellom USA, Israel og Iran, representerte den første reelle muligheten til å gjenåpne Hormuzstredet siden konflikten startet.

Før kunngjøringen var om lag 187 lastede tankskip, med en samlet last på anslagsvis 172 millioner fat råolje og raffinerte produkter, strandet inne i stredet, ifølge skipsdata fra Kpler. Oljeprisene reagerte umiddelbart, med Brent og WTI som falt fra toppnivåer på rundt henholdsvis USD 110 og USD 115 per fat, selv om prisene fortsatt lå godt over nivåene før konflikten.

Det første skipet passerte etter rapportene gjennom stredet 8. april, og iranske statlige medier bekreftet transitten. Likevel forbedret ikke den operative situasjonen seg nevneverdig i ukene som fulgte. Iran fastsatte at passering gjennom Hormuz måtte koordineres med deres militære styrker, med krav om bruk av fastsatte ruter, samtidig som USA opprettholdt en formell marin blokkade av fartøy som gikk inn og ut av iranske havner.

Dobbel blokade og splittelser blant allierte kompliserer normalisering
Det mest fremtredende trekket ved det geopolitiske bildet i april var fremveksten av en dobbel blokade. USA fortsatte å håndheve sin maritime blokade og avskjærte to iranske VLCC-er som forsøkte å omgå restriksjonene, samtidig som Iran opprettholdt sin egen stengning av Hormuzstredet for majoriteten av internasjonal kommersiell trafikk.

Iran demonstrerte sin kontroll 17 april, da bevæpnede patruljebåter åpnet ild mot to kommersielle fartøy i farvannet – en eskalering som signaliserte at en snarlig fredsavtale var lite sannsynlig.

Volumer av olje og gass tilsvarende henholdsvis 13 prosent og 5 prosent av global forsyning forble ute av markedet.

Tidslinjen for en løsning forblir den viktigste enkeltfaktoren for shippingmarkedene
Situasjonen rundt Hormuzstredet er fortsatt den dominerende prisdriveren på tvers av tank-, LPG- og produktmarkedene. Kun rundt 1,5 millioner fat per dag passerer gjennom stredet, sammenlignet med omtrent 20 millioner fat per dag under normale forhold.

For investorer er det avgjørende å skille mellom politiske signaler og operasjonell virkelighet: selv om våpenhvilen har redusert risikoen for en full militær eskalering, vedvarer den faktiske stengningen, og markedseffekten har i liten grad avtatt.

En forhandlet gjenåpning vil kunne utløse oppdemmet etterspørsel etter tonnasje, men samtidig introdusere reprisingseffekter etter hvert som fartøy flytter seg fra Atlanterhavet tilbake til Persiabukta. Et sammenbrudd i forhandlingene vil derimot holde markedet stramt gjennom sommeren og opprettholde de forhøyede risikopremiene som nå er innebygd i fraktrater, forsikringskostnader og råvarepriser.

På lengre sikt kan også skader på infrastruktur etter flere uker med gjensidige angrep – inkludert angrep på Irans South Pars-anlegg og Saudi-Arabias Jubail-kompleks – forsinke opptrappingen av eksport, selv etter at sikker transitt formelt er gjenopprettet.

UAE forlater OPEC
Mot slutten av april annonserte De forente arabiske emirater (UAE) at de vil tre ut av OPEC/OPEC+ fra 1. mai, med henvisning til nasjonale interesser og et ønske om å møte markedsbehovet. Beslutningen kommer etter økende spenninger, samtidig som UAE har investert betydelig i å øke produksjonskapasiteten til 5,0 millioner fat per dag innen 2027 – godt over dagens kvote på 3,447 millioner fat per dag.

Beslutningen forventes å bidra til høyere oljeproduksjon og eksportvolumer over tid. Den kan også utløse spekulasjoner om at andre medlemsland vil revurdere sin deltakelse. Samlet sett er dette sannsynligvis positivt for etterspørselen etter tankskip på kort til mellomlang sikt, ettersom mer olje produseres og transporteres til globale markeder.