Stengningen av Hormuz presser skip over i Atlanterhavet og løfter tank-ratene i april

Tankmarkedet i april var dominert av stengningen av Hormuzstredet. Med Persiabukta i praksis stengt, nådde inntjeningen for råoljetankere nivåer som ikke har vært sett på flere år. Driveren var ikke bred etterspørselsvekst, men en betydelig geografisk ubalanse: med eksport fra Midtøsten nær null, ble den begrensede globale lasten konsentrert i lasteområder i Atlanterhavet (hovedsakelig USA), hvor tilgjengelig tonnasje var begrenset.

Omtrent 90 VLCC-er(Very Large Crude Carriers), tilsvarende rundt 13 prosent av den aktive flåten, hadde ballastet vestover i forventning om en langvarig stenging. Dette løftet antall VLCC-er i Atlanterhavet til rekordhøye 65 skip. For rederier som fikk sluttet kontrakter i den mest pressede perioden, var avkastningen svært høy. Samtidig var det underliggende signalet preget av posisjonering og knapphet – ikke en strukturell økning i etterspørselen.

Våpenhvile kan føre til reprising, de største tankskipene mest utsatt
Våpenhvilen 7. april mellom USA, Israel og Iran forbedret de kortsiktige utsiktene for tankratene. Situasjonen er imidlertid fortsatt uavklart, ettersom en blokade av Hormuzstredet fra begge sider har redusert tanktrafikken gjennom stredet til nær null. Iran annonserte 17 april en kortvarig åpning av stredet, og tidlige bookingaktiviteter på høye ratenivåer signaliserte en mulig gjenopptakelse av aktivitet fra Persiabukta. Selv om denne gjenåpningen ble kortvarig, har forstyrrelsene fortsatt å støtte et sterkt tankmarked.

Med begrenset tilgang til Persiabukta har flere råoljetankere reposisjonert seg til Atlanterhavet, noe som har ført til en viss avdemping i ratene der. Likevel forblir de samlede markedsforholdene solide, støttet av endrede handelsmønstre og fortsatt god etterspørsel.

Tankratene forventes å holde seg på et forhøyet nivå, selv med en viss normalisering, avhengig av hvor raskt fartøyene returnerer til Persiabukta og eksportstrømmene tar seg opp igjen.

Normalisering av nåværende rekordrater sannsynlig, men underliggende forhold støtter langsiktig vekst
OPEC+ fortsetter å reversere produksjonskuttene, med en økning på over to millioner fat siden opptrappingen av konflikten. Dette støtter direkte utnyttelsesgraden for råoljetankere. Samtidig nådde amerikansk råoljeeksport et nytt rekordnivå i løpet av måneden, ettersom asiatiske kjøpere som normalt henter olje fra Persiabukta ble tvunget til å finne alternative leverandører. Denne utviklingen er lite sannsynlig å reverseres fullt ut selv etter en gjenåpning av Hormuz, ettersom det vil ta tid å gjenoppbygge infrastrukturen.

Mot slutten av april annonserte også De forente arabiske emirater (UAE) at de vil forlate OPEC/OPEC+ fra 1. mai, med henvisning til nasjonale interesser og et ønske om å møte markedsbehovet. Beslutningen kommer etter økende spenninger, samtidig som UAE har investert betydelig i å øke produksjonskapasiteten til 5,0 millioner fat per dag innen 2027, godt over dagens nivå på 3,447 millioner fat per dag.

Beslutningen forventes å bidra til høyere oljeproduksjon og eksportvolumer over tid. Den kan også utløse spekulasjoner om at andre medlemsland vil revurdere sin deltakelse. Samlet sett er dette sannsynligvis positivt for etterspørselen etter tankskip på kort til mellomlang sikt, ettersom mer olje produseres og transporteres til globale markeder.