Irans oljeeksport møter både interne og eksterne pressfaktorer
Markedets fokus rundt Iran har i stor grad vært rettet mot militær eskalering og risiko knyttet til flaskehalser i Hormuzstredet, men den mest relevante tilbudsrisikoen blir i økende grad innenlands. Iran produserer for tiden nær 5 millioner fat per dag med råolje og andre petroleumsprodukter, nær nivåer man ikke har sett på flere tiår, men denne stabiliteten er sårbar. Selv om USA nylig har utplassert ytterligere marinefartøyer i Midtøsten, noe som signaliserer at militære alternativer fortsatt er aktuelle, viser historien at de mest alvorlige forstyrrelsene i iransk oljeforsyning har hatt sitt utspring i arbeidskonflikter snarere enn eksterne angrep.
Arbeidsuro representerer en lite sannsynlig, men høy-konsekvens-risiko
Selv om protester er blitt holdt under kontroll og staten fortsatt har grep om sentrale oljeregioner, er de underliggende økonomiske utfordringene uløste, noe som opprettholder risikoen for arbeidsuro i oljesektoren. Store streiker fremstår som lite sannsynlige på kort sikt, men selv delvise forstyrrelser ville være betydningsfulle gitt Irans produksjonsnivåer. For tankmarkedene representerer dette en lite sannsynlig, men høy-konsekvens-risiko: Enhver plutselig forstyrrelse i tilbudet vil stramme til tilgjengeligheten av råolje på kort sikt, øke tonn-mil-etterspørselen gjennom omdirigering og substitusjon, og forsterke den strukturelle rollen geopolitisk risiko spiller i å støtte kapasitetsutnyttelsen i tankmarkedene.
Kilder: Bloomberg & Reuters