Forstyrrelsene i Saudi-Arabias East-West-rørledning leder mer råolje gjennom Gulfen og tvinger europeiske raffinerier til å se lenger bort etter forsyninger. Dette øker etterspørselen etter Suezmax- og Aframax-tankere.
Saudi-Arabia mister et viktig alternativ til Hormuzstredet
Geografien for Saudi-Arabias råoljeeksport har igjen blitt endret. Den 10. september førte droneangrep fra Irak til at East-West-rørledningen ble stengt. Dette er Saudi-Arabias viktigste rute for å transportere råolje fra Gulfen til Rødehavet uten å passere Hormuzstredet. Forstyrrelsen stanset hoveddelen av de rundt 4 millioner fatene per dag som tidligere ble transportert til havnen i Yanbu.
Presset på ruten gjennom Rødehavet har samtidig økt. Houthiene har intensivert angrepene mot saudiske mål og hevder at de blokkerer saudiske skip i regionen. Aramco har uformelt indikert overfor enkelte asiatiske raffinerier at lasting fra Yanbu kan gjenopptas snart, men ingen terminkontrakter for oktober-råolje er tildelt europeiske kjøpere. Til sammenligning er trafikken gjennom Hormuz gradvis i ferd med å ta seg opp. US Central Command rapporterer at oljetransporten gjennom stredet har nådd et seks-måneders høyeste de siste ukene, støttet av minerydding og beskyttelse fra amerikanske marinefartøy.
Omdirigeringen er spesielt relevant for Suezmax- og Aframax-tankere
Med en begrenset utgang gjennom Rødehavet er Saudi-Arabia i økende grad avhengig av eksport fra innsiden av Gulfen. VLCC-er frakter råolje gjennom Hormuzstredet til Omanbukten, hvor oljen overføres til andre tankskip for resten av reisen. Dette skaper økt etterspørsel etter Suezmax- og Aframax-skip, som er de tanksegmentene EMF er investert i.
Effekten strekker seg også utover Gulfen. Europeiske raffinerier som normalt mottar saudisk term-råolje, ser i økende grad mot leverandører i Atlanterhavsbassenget. Mye av denne handelen egner seg naturlig for Suezmax- og Aframax-skip. Med VLCC-tilgjengeligheten allerede stram, fordeler befrakterne også større laster på mindre skip. Ettårige timecharterrater har som følge av dette steget til rundt USD 130 000 per dag for Suezmax og USD 75 000 per dag for Aframax, mer enn det dobbelte nivået i 2025.
Diplomati er fortsatt en viktig faktor. På tidspunktet for publisering kan USAs og Irans presidenter møtes under FNs generalforsamling i New York, som varer frem til 28. september. En vesentlig fremgang mot gjenåpning og normalisering av trafikken gjennom Hormuz vil gradvis kunne redusere noe av den forstyrrelsesdrevne etterspørselen vi ser i dag. Dersom spenningene vedvarer, vil imidlertid dagens handelsmønstre fortsette å binde opp tanktonnasje og støtte etterspørselen etter Suezmax- og Aframax-skip.
Kilder: Bloomberg, BRS Shipbrokers & Clarksons Research
