Venezuela var et sentralt tema gjennom hele januar, med et skift i narrativet etter hvert som råoljeeksport begynte å flytte seg tilbake til compliant handelskanaler under amerikansk kontroll og overvåkning. Lisensierte aktører har startet å rute venezuelanske oljefat åpent mot USA og Karibia, noe som markerer en strukturell endring i hvordan disse volumene handles og transporteres. Dette støtter sysselsettingen av Aframax- og Suezmax-tonnasje og forventes å øke tonn-mil etterspørselen ettersom volumene skalerer opp og handelsruter normaliseres.

Sanksjonshåndheving omformer handelsstrømmene utover volumene i overskriftene
Januar viste hvordan håndheving av sanksjoner i økende grad driver omfordeling av handelsstrømmer, snarere enn nye sanksjoner i seg selv. Fornyet press på russisk råolje har bidratt til en viss nedgang i indiske importvolumer, ettersom raffinerier i noen grad øker kjøpene av lengre transporterte mainstream-forsyninger og dermed forsterker rollene til amerikanske råvarer i asiatisk oljehandel. Samtidig har russisk oljeeksport til India vist seg mer robust enn mange hadde forventet, ettersom raffinerier fortsatt prioriterer pris og marginer, noe som bremser utskiftingen av sanksjonerte fat med leveranser som er fullt i samsvar med internasjonalt regelverk. Disse endringene har ikke forstyrret globale balanseforhold, men har økt reisene over sjø og lagt til en høyere geopolitisk risikopremie i fraktmarkedene.

Tankeremarkedet har så langt vist seg robust, og drar fordel av lengre ruter og vedvarende tonn-mil‑etterspørsel, selv i fravær av store, direkte tilbudssjokk.

Risiko forbundet med Iran preger markedssentimentet til tross for rapportert stabil produksjon
Geopolitisk risiko knyttet til Iran intensiverte seg i løpet av måneden, særlig som følge av omfattende innenlandske protester drevet av alvorlig økonomisk stress, inkludert høy inflasjon og valutaproblemer. Dette har utløst kraftig regjeringsrespons og reist spørsmål om intern stabilitet. Iran produserer nå nær 5 millioner fat per dag med råolje og andre petroleumsprodukter, nær flerårige høyder, men eksportene er fortsatt sårbare for både eksternt politisk press og interne forstyrrelser. USAs retorikk, inkludert trusler om tollsatser og deployering av marine enheter i regionen, holdt militær risiko i fokus, mens uro understreket sårbarheten i Irans produksjonsbase. Historisk har arbeidskonflikter heller enn eksterne angrep utgjort den største risikoen for iransk oljeproduksjon, noe som skaper et scenario med lav sannsynlighet, men høyt potensielt utslag for global forsyning.

Ruterisiko og sikkerhetsforstyrrelser fortsetter å støtte tonn‑mils‑etterspørselen
Transitter gjennom Rødehavet har gradvis normalisert seg, men ligger fortsatt under nivåene før forstyrrelsene, noe som opprettholder lengre seilingsmønstre og støtter tonn‑mils‑etterspørselen på tvers av energishippingsegmentene. I tillegg har høye kostnader i Panamakanalen forsterket ineffektive ruter, særlig for energi‑ og gassfrakt. En full normalisering av nøkkelknutepunkter vil redusere tonn‑mil på tvers av flere segmenter, men tankermarkedet forventes å være mindre eksponert for dette enn tørrbulk- eller containerfrakt.